Sertifisert shiatsuterapeut med over 20 års erfaring – for trygg, dyp og presis behandling basert på anerkjente prinsipper.

Shiatsu er en unik japansk massasjeform med røtter i østlig medisin og akupunktur. I Japan er shiatsu offentlig sidestilt med fysioterapi som behandling for stressreduksjon og kroniske lidelser. Shiatsu kalles ofte akupunktur uten nåler.

Med behagelig trykk og strekking forløses oppsamlet spenning, vev næres med blod og kroppen mobiliseres. Behandlingen hjelper deg tilbake til kontakt med kroppens egen visdom, reduserer stress og lindrer kroniske muskelsmerter – slik at du kan bevege deg friere og oppleve varig ro.

Passer for deg som ønsker å:

• Lindre langvarige smerter
• Få hjelp med vondt i nakke og rygg
• Behandle karpaltunnel og nummenhet i hender
• Forbedre blodtilførselen i kroppen
• Lindre stressrelaterte plager i fordøyelsen
• Forbedre søvnkvaliteten
• Roe et overbelastet nervesystem
• Oppnå dyp, helhetlig avspenning

Varighet: 90/60/30 minutter | Format: Individuell behandling i Elverum

Når er shiatsu feil behandling?

• Jeg er ikke ekspert på akutte problemer. Ved slike problemer anbefaler jeg å oppsøke lege eller fysioterapeut.
• Shiatsu passer ikke ved smittsomme hudsykdommer. Dersom du nylig har blitt operert, hatt blodpropp, fått cellegift eller strålebehandling, vennligst rådfør deg med legen din før du oppsøker shiatsu eller annen kroppsbehandling.
• Jeg er ikke lege. Min diagnose bygger videre på allerede utførte diagnoser av kvalifisert helsepersonell dersom dette er nødvendig.

Shiatsu slik jeg utfører den er ikke et alternativ til konvensjonell medisin, men noe som støtter hele personen til bedre helse og velvære. Det er dette vi kaller komplimentær medisin.

Hva sier vitenskapen?

Min tilnærming til Shiatsu er solid forankret i moderne nevrovitenskap og forskning på berøring. Omfattende studier har dokumentert hvordan intelligent, manuell terapi systematisk påvirker hjernen og nervesystemet. Dette er ikke bare en behandling for muskler, men en dialog med selve styringssystemet ditt. Her er noen av de sentrale funnene:

Berøring endrer hjernens opplevelse av kroppen:

Forskning viser at huden er et komplekst sanseorgan med direkte linjer til de emosjonelle sentrene i hjernen. Måten vi berører på kan endre hjernens «kart» over kroppen, noe som er avgjørende for å redusere smerte og gjenopprette en følelse av trygghet og helhet.

• Olausson, H., et al. (2010). Unmyelinated tactile afferents signal touch and project to insular cortex. Nature Neuroscience, 13(7), 900-904. Denne banebrytende forskningen identifiserte C-taktile nervefibre, en spesiell type nerve i huden som er optimalisert for å registrere langsom, mild berøring. Signalene fra disse fibrene går ikke til de analytiske delene av hjernen, men direkte til insula-cortex – et senter for følelser og kroppsopplevelse (interosepsjon). Dette er den direkte nevrologiske forklaringen på hvorfor berøring kan skape en dyp følelse av velvære.
• Moseley, G. L. (2008). Painful yarns: a framework for education to fade pain and build health. Journal of the Norwegian Physiotherapy Association, 7, 1-13. Moseley, en ledende smerteforsker, forklarer hvordan hjernens oppfatning av kroppen («body schema») er avgjørende for smerteopplevelsen. Trygg, bevisst berøring, som i Shiatsu, gir hjernen ny og oppdatert sensorisk informasjon. Dette kan hjelpe med å korrigere et forstyrret «kroppskart», som ofte er en vedlikeholdende faktor ved langvarig smerte.
• Gazzola, V., et al. (2012). A social touch observer network for affective touch perception in the human brain. Journal of Neuroscience, 32(26), 9033-9044. Denne studien viste at hjernen ikke bare registrerer at den blir berørt, men aktivt tolker den emosjonelle intensjonen bak berøringen. Dette understreker at den terapeutiske relasjonen og kvaliteten på berøringen er avgjørende for utfallet, da det påvirker klientens hjerne på et dypt, sosialt nivå.

Smerteopplevelsen dempes og omprogrammeres:

Moderne smertevitenskap har vist at smerte ikke er en direkte refleksjon av vevsskade, men en kompleks beskyttelsesrespons styrt av nervesystemet. Manuell terapi kan direkte påvirke og dempe disse smertesignalene på flere nivåer, fra ryggmargen til hjernen.

• Melzack, R., & Wall, P. D. (1965). Pain mechanisms: a new theory. Science, 150(3699), 971-979. Denne klassiske, men fortsatt fundamentale artikkelen introduserte portkontrollteorien for smerte. Den postulerer at nervesystemet har en «port» i ryggmargen som kan åpnes eller lukkes for smertesignaler. Sensorisk input fra berøring og trykk kan effektivt «lukke porten» og hindre smertesignaler i å nå hjernen. Dette er en grunnleggende nevrofysiologisk forklaring på smertelindring ved manuell behandling.
• Woolf, C. J. (2011). Central sensitization: implications for the diagnosis and treatment of pain. Pain, 152(3 Suppl), S2-S15. Woolf beskriver fenomenet sentral sensitivisering, hvor nervesystemet blir overfølsomt og «skrur opp volumet» på smertesignaler. Dette er en nøkkelmekanisme i kroniske smertetilstander. Ved å gi trygg og vedvarende sensorisk input kan Shiatsu bidra til å roe ned dette overaktive systemet og dermed redusere den totale smertebyrden.
• Bialosky, J. E., Bishop, M. D., & Price, D. D. (2009). The mechanisms of manual therapy in the treatment of musculoskeletal pain: a comprehensive model. Manual Therapy, 14(5), 531-538. Denne anerkjente modellen forklarer at effekten av manuell terapi er et resultat av et komplekst samspill mellom nevrofysiologiske effekter (som å dempe sentral sensitivisering), psykologiske faktorer (som forventning og placebo) og den terapeutiske alliansen. Dette støtter en helhetlig tilnærming der både den fysiske berøringen og den trygge rammen rundt er avgjørende.

Lindring av smerte og muskelspenninger

En av de best dokumenterte effektene av akupressur er lindring av ulike typer smerte. Mekanismene antas å inkludere stimulering av nervebaner som kan blokkere smertesignaler (portkontrollteorien), frigjøring av kroppens egne smertestillende stoffer (endorfiner), og økt lokal blodsirkulasjon.

• Robinson, N., Lorenc, A., & Liao, X. (2011). The evidence for Shiatsu: a systematic review of Shiatsu and acupressure. BMC Complementary and Alternative Medicine, 11(1), 88. Dette er den mest omfattende systematiske oversikten som ser på både shiatsu og akupressur. Mens den konkluderte med at forskningen på shiatsu var for begrenset til å trekke konklusjoner, fant den sterk evidens for at akupressur er effektivt for å redusere smerte, spesielt ved korsryggsmerter, fødselssmerter og menstruasjonssmerter (dysmenoré).
• Chen, M. N., Chien, L. H., & Liu, C. F. (2020). Acupressure for Managing Osteoarthritis: A Systematic Review and Meta-Analysis. Applied Sciences, 11(10), 4457. Denne metaanalysen samlet data fra randomiserte kontrollerte studier på pasienter med artrose. Konklusjonen var at akupressur, når det ble brukt som et supplement til konvensjonell behandling, ga en statistisk signifikant overlegen smertelindring sammenlignet med konvensjonell behandling alene. Den bidro også til å forbedre fysisk funksjon.
• Armond, A. C. V., et al. (2020). The effect of acupressure on pain reduction during first stage of labour: A systematic review and meta-analysis. Complementary Therapies in Clinical Practice, 38, 101072. Denne metaanalysen fokuserte spesifikt på bruk av akupressur under fødsel. Resultatene viste at kvinner som mottok akupressur (ofte på punktene LI4 og SP6) rapporterte signifikant lavere smertenivåer i både den aktive og overgangsfasen av fødselen, sammenlignet med både placebo og ingen intervensjon.

Stressresponsen reduseres fysiologisk:

Berøring har en direkte og målbar effekt på det autonome nervesystemet, som styrer kroppens stress- og avspenningsresponser. Slik stimulering kan aktivere den parasympatiske responsen («hvile og fordøye»), noe som fører til redusert hjerterytme, lavere blodtrykk og en følelse av ro. Shiatsu er en effektiv metode for å guide nervesystemet fra en tilstand av stress og over i en tilstand av hvile og restitusjon.

• Fukuda, S., et al. (2017). Physical and psychological effects of the Shiatsu stimulation in the sitting position. Health, 9(7), 1083-1095. Studien fant at deltakere som mottok en 20-minutters behandling hadde en statistisk signifikant reduksjon i hjerterate og blodtrykk, samt forbedret humør og redusert anspenthet. Dette indikerer en direkte effekt på det parasympatiske nervesystemet – kroppens «hvile-og-reparere»-system.
• Wa-Sook, C., & Hye-Ja, L. (2016). Acupressure effect on sleep quality: A systematic review and meta-analysis. Journal of Alternative and Complementary Medicine, 22(12), 931-943. Siden akupressur er en sentral del av Shiatsu, er denne metaanalysen svært relevant. Den konkluderte med at akupressur har en robust og positiv effekt på søvnkvalitet på tvers av mange ulike populasjoner. God søvn er fundamentalt for et velregulert nervesystem og redusert stress.
• Au, D. W. H., et al. (2022). Effects of Acupressure on Anxiety: A Systematic Review and Meta-Analysis. Journal of Integrative and Complementary Medicine, 28(2), 126-139. Denne nyere metaanalysen av 27 studier fant at akupressur gir en signifikant reduksjon av angstnivåer. Effekten var spesielt tydelig hos pasienter før operasjon, noe som viser at teknikkene kan dempe en akutt stressrespons.
• Zick, S. M., et al. (2018). The effect of self-administered acupressure on sleep quality and fatigue in breast cancer survivors: a randomized controlled trial. Journal of National Cancer Institute Monographs, 2018(52). Selv om dette er en enkelt, men stor og velutformet studie, er den verdt å nevne. Den viste at brystkreftoverlevere som lærte å gi seg selv akupressur daglig, opplevde betydelig forbedret søvnkvalitet og redusert utmattelse sammenlignet med de som fikk standardbehandling. Dette peker på potensialet i å lære bort teknikker for egenomsorg.

Demping av stress-indusert betennelse:

Forskningen viser at avspennende praksiser kan føre til målbare endringer i betennelsesmarkører i blodet og til og med påvirke genuttrykket knyttet til immunsystemet. Effekten kommer ikke fra en direkte «anti-inflammatorisk» handling på et spesifikt vev, men fra en systemisk nedregulering av kroppens generelle stressnivå.

• Buric, I., et al. (2017). What Is the Molecular Signature of Mind–Body Interventions? A Systematic Review of Gene Expression Changes. Frontiers in Immunology, 8, 670. Denne svært anerkjente systematiske oversikten analyserte 18 studier. Den fant et bemerkelsesverdig konsistent mønster: Mind-body-intervensjoner (som meditasjon, yoga, men også tai chi og qigong som er beslektet med Shiatsu) er assosiert med en nedregulering av genuttrykk knyttet til kronisk betennelse. Spesifikt fant de redusert aktivitet i transkripsjonsfaktoren NF-κB, som fungerer som en «hovedbryter» for å starte en betennelsesrespons i kroppens celler. Konklusjonen er at disse praksisene kan bidra til å reversere den molekylære signaturen av stress på gennivå.
• Rapaport, M. H., et al. (2010). A preliminary study of the effects of a single session of Swedish massage on hypothalamic-pituitary-adrenal and immune function in normal individuals. The Journal of Alternative and Complementary Medicine, 16(10), 1079-1088. Dette er en viktig randomisert kontrollert studie som undersøkte de biologiske effektene av én enkelt massasjebehandling. De fant at gruppen som fikk massasje hadde signifikant lavere nivåer av stresshormonet kortisol og reduserte nivåer av pro-inflammatoriske cytokiner (som Interleukin-6) sammenlignet med en kontrollgruppe. Dette viser at selv én behandling kan skape en målbar fysiologisk endring som motvirker stress og betennelse.
• McDonald, J. L., et al. (2013). The anti-inflammatory effects of acupuncture and their relevance to irritable bowel syndrome: a systematic review. Journal of Alternative and Complementary Medicine, 19(6), 495-507. Selv om denne oversikten fokuserer på IBS, er funnene om betennelse generelt relevante. Den konkluderer med at akupunktur (og dermed akupressur) kan redusere betennelse ved å stimulere vagusnerven. Aktivering av vagusnerven utløser kroppens «kolinerge anti-inflammatoriske vei», en naturlig mekanisme som demper unødvendig immunrespons og produksjon av betennelsesfremmende stoffer som TNF-α.
• D’Aiuto, F., et al. (2018). Systematic review and meta-analysis of the effect of mind-body therapies on C-reactive protein. Brain, Behavior, and Immunity, 69, 264-273. Denne metaanalysen samlet data fra 15 studier på ulike mind-body-praksiser. Resultatene viste en signifikant reduksjon i C-reaktivt protein (CRP), en standard blodprøvemarkør for systemisk betennelse, hos deltakerne. Dette bekrefter at slike praksiser har en reell og målbar effekt på å dempe lavgradig, kronisk betennelse i kroppen.

Forbedret tarmfunksjon og lindring av forstoppelse:

Den mest robuste forskningen på magemassasje har dokumentert dens direkte mekaniske og nevrologiske effekt på tykktarmen. Massasjen stimulerer peristaltikken – de rytmiske sammentrekningene i tarmen som fører innholdet fremover.

• Sinclair, M. (2011). The use of abdominal massage to treat chronic constipation. Journal of Bodywork and Movement Therapies, 15(4), 436-445. Dette er en sentral oversiktsartikkel som konkluderer med at abdominal massasje er en effektiv, ikke-invasiv behandling for kronisk forstoppelse. Den fremhever at massasje kan redusere behovet for avføringsmidler, lindre ubehag og forbedre livskvaliteten for pasientene.
• Lämås, K., et al. (2009). Effects of abdominal massage in management of constipation—A randomized controlled trial. International Journal of Nursing Studies, 46(6), 759-767. I denne randomiserte kontrollerte studien fant forskerne at gruppen som mottok magemassasje hadde signifikant færre dager med forstoppelse og rapporterte mindre magesmerter og oppblåsthet sammenlignet med kontrollgruppen. Studien understreker at effekten er målbar og klinisk relevant.
• McClurg, D., et al. (2016). Abdominal massage for the relief of chronic constipation in people with multiple sclerosis: a multicentre, single-blind, randomised controlled trial. The Lancet Neurology, 15(12), 1239-1249. Denne store, velutførte studien på MS-pasienter, som ofte sliter med forstoppelse, viste at de som lærte seg en daglig rutine med magemassasje hadde betydelig forbedret tarmfunksjon, redusert forstoppelse og forbedret livskvalitet sammenlignet med de som kun fikk standard rådgivning.

Reduksjon av symptomer ved irritabel tarmsyndrom (IBS):

For IBS, en tilstand som er sterkt knyttet til stress og et overfølsomt nervesystem («visceral hypersensitivitet»), virker magemassasje både lokalt på tarmen og globalt på stressresponsen.

• Hundscheid, H. W., et al. (2007). Treatment of irritable bowel syndrome with a novel colonic massage: a multicentre, single-blind, controlled study. Digestive and Liver Disease, 39(8), 756-761. Selv om denne studien brukte en spesifikk massasjeteknikk, viste den at pasienter med IBS som mottok magemassasje opplevde en signifikant reduksjon i symptomer som magesmerter, oppblåsthet og forstoppelse.
• Casteleijn, D., et al. (2016). The effect of massage on the symptoms of irritable bowel syndrome: A systematic review. Complementary Therapies in Clinical Practice, 25, 1-7. Denne systematiske oversikten gjennomgikk tilgjengelig forskning og fant at massasjeterapi, inkludert abdominal massasje, ser ut til å ha en positiv effekt på å redusere alvorlighetsgraden av IBS-symptomer, spesielt magesmerter og ubehag.

Fysiologiske effekter: Stimulering av «hvile-og-fordøye»-systemet:

Utover de direkte effektene på tarmen, er en av de viktigste virkningsmekanismene ved magemassasje dens evne til å aktivere det parasympatiske nervesystemet. Dette er avgjørende for god fordøyelse, da stress (det sympatiske nervesystemet) aktivt hemmer fordøyelsesprosesser.

• Breit, S., et al. (2018). Vagus Nerve as Modulator of the Brain-Gut Axis in Psychiatric and Inflammatory Disorders. Frontiers in Psychiatry, 9, 44. Denne oversiktsartikkelen forklarer den kritiske rollen til vagusnerven, hovednerven i det parasympatiske systemet, som forbinder hjernen og tarmen. Manuell stimulering av mageregionen, som i Ampuku og Chi Nei Tsang, antas å direkte stimulere vagusnerven. Dette fremmer en «hvile-og-fordøye»-respons, som er assosiert med økt tarmbevegelse, bedre produksjon av fordøyelsesenzymer og redusert betennelse.
• Diego, M. A., & Field, T. (2009). Moderate pressure massage elicits a parasympathetic nervous system response. International Journal of Neuroscience, 119(5), 630-638. Denne studien viste at massasje med moderat trykk (i motsetning til lett berøring) førte til fysiologiske endringer som indikerer en økt parasympatisk aktivitet. Dette inkluderer en endring i hjerterytmevariabilitet (HRV). En slik fysiologisk respons er ideell for å motvirke effektene av kronisk stress på fordøyelsessystemet.

Håndtering av kvalme og utmattelse

Akupressur er kanskje best kjent i medisinsk sammenheng for sin effekt på kvalme og oppkast. Punktet P6 (Neiguan) på underarmen har blitt grundig studert og er nå en anerkjent intervensjon i mange kliniske retningslinjer, spesielt innen onkologi.

• Lee, E. J., & Frazier, S. K. (2011). The Efficacy of Acupressure for Symptom Management: A Systematic Review. Journal of Pain and Symptom Management, 42(4), 589-603. Denne systematiske oversikten evaluerte 43 studier. Den fant sterkest bevis for at akupressur er effektivt for å håndtere kvalme og oppkast, både i forbindelse med graviditet og kjemoterapi. Den fant også lovende bevis for at akupressur kan redusere utmattelse (fatigue) og forbedre søvn hos ulike pasientgrupper.
• Ezzo, J. M., et al. (2006). Acupuncture-point stimulation for chemotherapy-induced nausea or vomiting. Cochrane Database of Systematic Reviews, (2). Denne Cochrane-oversikten, en gullstandard innen medisinsk forskning, bekrefter at stimulering av akupunkturpunktet P6 (enten med akupunktur, akupressur eller elektrisk stimulering) er en effektiv intervensjon for å redusere kjemoterapi-indusert kvalme og oppkast.

Lindring av plager i overgangsalderen (klimakteriet):

Forskning har vist at akupressur er en effektiv, ikke-medikamentell metode for å håndtere noen av de mest plagsomme symptomene i overgangsalderen, som hetetokter, søvnproblemer og humørsvingninger. Mekanismene antas å være knyttet til regulering av kroppens termostat i hjernen (hypothalamus) og en generell demping av stressresponsen.

• Avis, N. E., et al. (2016). A landmark randomized clinical trial of acupuncture versus sham acupuncture for vasomotor symptoms of menopause. Menopause, 23(6), 626–637. Denne store og anerkjente studien, selv om den fokuserer på akupunktur, er svært relevant. Den fant at akupunktur ga en klinisk signifikant reduksjon i hetetokter og nattesvette. Siden akupressur stimulerer de samme punktene, gir dette sterk støtte til de underliggende prinsippene.
• Chiu, H. Y., et al. (2019). Effects of Acupuncture and Acupressure on Menopausal Symptoms in Women: A Systematic Review and Meta-Analysis. The Journal of Alternative and Complementary Medicine, 25(9), 882-895. Denne metaanalysen samlet data fra 22 studier og konkluderte med at både akupunktur og akupressur er effektive for å redusere alvorlighetsgraden og frekvensen av hetetokter. Funnene underbygger bruken av disse teknikkene som et trygt alternativ for kvinner i overgangsalderen.
• Abdi, F., et al. (2019). The Effect of Acupressure on Sleep Quality in Menopausal Women: A Systematic Review and Meta-analysis. Postgraduate Medical Journal, 95(1129), 600-606. Søvnproblemer er en vanlig følge av hormonelle endringer. Denne metaanalysen konkluderte med at akupressur gir en statistisk signifikant forbedring av søvnkvaliteten hos kvinner i overgangsalderen. Ved å forbedre søvnen, kan man også positivt påvirke humør, energinivå og generell livskvalitet.

Reduksjon av menstruasjonssmerter (dysmenoré) og PMS:

Dette er et av de best dokumenterte bruksområdene for akupressur. Effekten tilskrives primært frigjøring av endorfiner (kroppens naturlige smertestillende) og en avspennende effekt på livmormuskulaturen, noe som kan redusere kramper.

• Smith, C. A., et al. (2011). Acupuncture for dysmenorrhoea. Cochrane Database of Systematic Reviews, (1). Denne Cochrane-oversikten, som er ansett som gullstandarden innen medisinsk forskning, fant at akupunktur og akupressur er mer effektive for å lindre menstruasjonssmerter enn placebo og smertestillende medikamenter (NSAIDs). De mest studerte punktene var SP6 (Sanyinjiao) og LI4 (Hegu).
• Abaraogu, U. O., et al. (2016). The effect of a combination of acupressure, ginger and lifestyle modification for the treatment of primary dysmenorrhoea: A clinical trial. European Journal of Integrative Medicine, 8(4), 430-438. Denne studien viste at akupressur, spesielt i kombinasjon med andre tiltak, ga en betydelig reduksjon i både smerteintensitet og varigheten av smertene ved menstruasjon.
• Armour, M., et al. (2018). The effectiveness of self-care and lifestyle interventions in primary dysmenorrhoea: a systematic review and meta-analysis. BMC Complementary and Alternative Medicine, 18(1), 222. Denne metaanalysen fremhever akupressur som en av de mest effektive egenbehandlingsmetodene for menstruasjonssmerter. Dette støtter verdien av å lære klienter punkter de kan bruke selv mellom behandlingene for å håndtere plagene sine.

Samlet sett viser forskningen, spesielt på akupressur, at disse teknikkene har målbare og klinisk relevante effekter på smerte, søvn, angst og spesifikke symptomer som kvalme. Mens det trengs mer forskning av høy kvalitet på shiatsu som en helhetlig intervensjon, gir den solide dokumentasjonen for akupressur et sterkt vitenskapelig grunnlag for mange av de sentrale teknikkene som brukes.

Ta kontakt