Bevegelse er helbredende (Melzacks smerte-matrise del 3)

Dette er del tre av en serie på tre bloggposter. Del en finner du her, og del to finner du her.

Vi så i forrige bloggpost hvorfor ikke-truende bevegelse helbreder smerte.

Så hva slags bevegelse vil ikke hjernen føle seg truet av? Rolig bevegelse, i små mengder og ofte inntil nye reseptorer kan bli skapt ved synapsene. Dette kan ta så kort tid som tre dager. Vi kan kalle dette korrigerende bevegelse. Men vi “korrigerer” ikke positur, styrke, holdning, eller andre ting vi umiddebart skulle tro. Vi korrigerer input inn til hjernen, slik at vi kan få bedre output fra den – nedregulering, nullstille tersklene, desensitivisere. Å gjen-regulere sensitivitet er en stor korreksjon, og noe du kan lære å gjøre selv.

Korrigerende bevegelse – bevegelse er balsam.

Denne korrigerende bevegelsen involverer “handligsprogrammet” vi ser i nevromatrise-diagrammet på output-siden Der kan vi gripe inn og introdusere litt bevegelse av en ny sort inn i nevromatrise-diagrammet gjennom den fysiske (sensorisk-diskriminerende) kanalen. “Motion is lotion” som man sier på nynorsk. Korrigerende bevegelse kan du gjøre stående, sittende eller liggende.

Det er aller best om bevegelsen er selvpåført. Husk at den må være ikke-truende, så det er best å bare gå inn i deg selv, bli stille, bli myk, og vente på at gravitasjonskraften begynner å trekke i deg mot en side på en eller annen måte. Det er lurt å la bevegelsen være langsom. Og det er viktig å være bevisst hva som skjer i bevegelsen, men ikke kontrollere bevegelsen som om du prøver å gjøre en slags øvelse du tror vil være hensiktsmessig. Det er aller best å la hjernen komme opp med hva det måtte være den ønsker å gjøre, og holde seg unna veien. Hver hjerne er unik, så det er absolutt ingen fasitsvar for hvordan man best skal gjøre bevegelsene.

Hjernen ønsker å bevege kroppen, det er jobben dens, så bare la den gjøre det. Det er bra å sanse, virkelig sanse,  la oppmerksomheten «marinere seg» i, denne bevegelsen. Føl den gjennom den fulle bredden av kroppen, hver kubikkcentimeter om du kan, selv om du føler at det gjør litt vondt – husk at smerte er ikke det samme som skade. Men heller ikke bli bekymret hvis du ikke kan føle så mye, og ikke bli engstelig dersom kroppen føles nummen i enkelte områder, eller helt ikkestedsværende, eller føles større i en del enn en annen. Det er alt sammen forvrengninger av sansene som kommer av de representasjonelle kartene i hjernen din ikke har hatt nok input. Bare gjør bevegelsene likevel, og la den ikke-bevisste delene av hjernen gjøre hva de trenger å gjøre med bevegelses-inputen. Det kommer til å gå helt fint, kartene i hjernen kommer til å forbedre seg raskt.

Dette kan gjentas i løpet av et par minutter hver time, i løpet av tre dager. Hver time, som om du måtte ta en pille. Faktisk kan du se på bevegelse som medisin for nerver som kjennes ut som de er syke.

Innen den fjerde dagen har det vanligvis blitt mye bedre, fordi du har matet nervene med oksygen, hjernen har hatt sjansen til å lage nye baner, bevegelsene har vært som hjerne-mat for lillehjernen og alle delene av hjernen som behandler input fra kroppen, hjernekartene dine har blitt forbedret, og nye reseptorer har blitt skapt som er mindre sensitive.

Gratulerer, du har lært å fikse din egen hjernes smerte-produksjon eller oppregulerende funksjon! Nå kan du gjøre dette når du vil, og gjør du litt hver dag vil du sannsynligvis hindre tilbakefall.

Placebo? Ønskelig eller ikke?

Iblant holder det å gjøre en avtale med en terapeut for at det skjer en forandring i smertenivået. Kanskje opplevelsen av å bestemme seg, og ta konkrete steg for å begynne å gjøre noe med det. Humæret blir bedre, og det hele innvirker på den mentale (kognitivt-evaluerende) inputen, og det gir en placebo-respons i systemet.

Patrick Wall har vært en av de som har studert placebo inngående. Han sier (lett omskrevet) at placebo ikke er noe vi påfører hjernen, det er en respons vi må trekke ut fra den. Hjernen kan fikse seg selv over tid (og ofte ikke over så veldig lang tid) takket være dette vi kaller nevroplastisitet, eller synaptisk reorganisering. Hjernen trenger å bli gjort til en alliert så den kan lære å slutte å være sin egen fiende. Faktisk er det bare hjernen som kan gjøre jobben å gjøre seg selv om.

En placebo-respons vil være noe hjernen (forhåpentligvis) skaper på naturlig vis som et resultat av ny input som den undersøker og lærer noe nytt fra. Wall sier også at placebo-respons er en forandring i hjerne-kjemien som hjernen skaper spesialdesignet for seg selv, alltid dose-spesifikk og varighets-perfekt for maksimal og ofte permanent lindring. Det er avgjørende for synaptiske forbindelser i hjernen hvordan kjemien inni dem er. Derfor er en placebo-respons – altså en forbedring i hva slags kjemi hjernen skaper for seg selv – en bra ting. Alle gode behandlinger hjelper til å trekke fram denne responsen.

Flere strategier – et medisinskap for bevegelse.

Det kan hende at korrigerende bevegelse ikke er tilstrekkelig for å helbrede dine smerter – men det er garantert nyttig å ha i ditt bevegelses-medisinskap. Skulle det ikke være nok har vi metoder som tar tak i annen input for å kunne skape en smertefri output. Nyttige metoder inkluderer aerobisk trening, somatisk trening, nervemobilisering, oppmerksomhetstrening/meditasjon og følelsesterapi. Disse skal vi se grundigere på senere.

Så her er min utfordring til deg: Gjør korrigerende bevegelse hver time i tre dager og fortell meg hvordan det gikk i kommentarene under. Husk å være myk, stille, langsom og bevisst.

Har du spørsmål eller kommentarer? Nøl ikke med å skrive en melding i kommentarfeltet nederst på siden.