Sju nøkler til smertehelbredelse fra Læringsnøkkelen (Universitetsforlaget, 2010)

Bokanmeldelse.

Læringsnøkkelen (Universitetsforlaget, 2010)

Fysioterapeutene Britt Fadnes og Kirsti Leira har i 10 år hatt inngående samtaler med professor i nevrologi Per Brodal. Det har vært et fruktbart samarbeid, som har endt i bøkene Balansekoden og Læringsnøkkelen, begge utgitt på Universitetsforlaget.

Jeg ble først kjent med bøkene gjennom radioprogrammet Sånn er livet på NRK P1. Hele programmet ligger her, og er vel verdt å lytte til. Det vekket min nysgjerrighet grundig, og ikke bare meg viser det seg. I bokhandelen fortalte de meg at Læringsnøkkelen allerede har hatt et meget godt salg. Og det er velfortjent.

Denne boka er en beskrivelse av hvordan å redusere og fullstendig helbrede smerte på en tilsvarende måte som det vi gjør her i Frihet fra Smerte. Den har likevel en litt anderledes vinkel som er interessant og nyttig både for pasienter og terapeuter.

En stor del av boka er om balanse, og det kan kanskje virke irrelevant for mange med smerter som ikke har problemer med svimmelhet eller liknende. Men forholdet mellom balanseoppfattelse og smerteoppfattelse er nærmere enn man skulle tro. Jeg kommer tilbake til dette senere.

Her er sju hovedpunkter fra Læringsnøkkelen. Hvert punkt kan være nyttig å tenke litt nøyere over – det er mye visdom samlet her.

1. Ved kroniske smerter må læringsorientert kroppsterapi til.

Dette er bokas hovedbudskap. Helbredelse av kroniske smerte handler om å lære og å avlære  – og avlæring er også en form for læring.

2. To ulike påvirkninger må skje samtidig for at læring skal kunne huskes.

Disse påvirkningene er:

  1. Presis informasjon (hvor, når, hva )
  2. Modulerende informasjon (motivasjon, oppmerksomhet, følelser –  forteller hvor viktig og meningsfull informasjonen er.)

Dette gjør det klart hva slags tilstand vi bør være i når vi gjør smertestillende øvelser (slik som korrigerende bevegelse). Jo mer vi kan være i en bevisst tilstand av positive følelser som interesse, innlevelse, nysgjerrighet, optimisme, opplevelse av mestring osv, jo mer vil vi lære. Derfor er det nyttig å gjøre bevegelser som oppleves som meningsfulle og tilogmed gøy å gjøre, ikke bare kjedelige repetisjoner.

Kommentar: Treningssystemer som taichi, qigong og yoga oppfyller dette kriteriet godt, det samme gjør f.eks. dans og annen bevegelse til musikk.

3. Det er viktig å kunne kjenne egne kroppslige fornemmelser.

Mange som sliter med kroniske smerter har ikke helt kontakt med kroppene sine. De har ikke klare oppfatninger av kroppslige fornemmelser (som trøtthet, stølhet, tørst, pust, begjær og hele spekteret av følelser). Dette gjør det blant annet vanskelig å kunne skille mellom funksjonell og ufunksjonell uro og redsel.

«Angst og uro kan forstås som å være ufokusert for seg selv. Ufunksjonell angst og uro reduserer læringsevnen. Funksjonell angst og uro er derimot livsviktige beskyttelses-systemer» s. 51

Og løsningsorientert adferd er bygget på evnen til å gjenkjenne grunnleggende fornemmelser:

«Noen av de viktigste fornemmelsene vi retter søkelyset mot, er fornemmelsen av å ha god balansekontroll, av å ha takt, av å kunne hvile hodet, av å være ferdig, av å starte presis, av å stå i en ubalanse og av å puste fritt.» s.57

Kommentar: Ifølge smertespesialist Patrick Wall er det også lurt å rette søkelyset mot fornemmelsen av at kroppen ønsker å bevege seg.

4. Benytt hverdagslige gjøremål til oppmerksomhetstrening.

Læringsnøkkelen baserer seg på flere enkle øvelser som alle styrker evnen til konsentrasjon, sinnsro og sanseklarhet. Eksempler på slike øvelser inkulderer å gå i trapper og å sitte og tisse. Forfatterne har utviklet enkle rutiner som alle understreker fornemmelsen av å starte en bevegelse presis og av å være ferdig. Disse indre rutinene gir hjernen anledning til å nullstille seg, de gir et pust i bakken fra stress og styrker opplevelsen av mestring.

Skal små bevegelser gjøres til gjenstand for læring, må de gjøres konkrete. Dette er som all annen læring som angår kunnskap om virkeligheten. Forfatterne har utviklet og hentet fram en rekke konkrete handlinger for å gjøre læring lettere og håndfast. Her er noen eksempler:

  • bruk av kommando-ord for å stoppe og starte en bevegelse
  • hente opp en bevisst fornemmelse av balansekontroll
  • å lytte til utpust
  • å snakke med hendene (f.eks klemme rundt nøkler for å huske hvor man la dem)

Alle disse handlingene kombinerer flere sanser og fokuserer oppmerksomheten. Slik blir læringen både presis og modulert (se punkt 2)

5. Det er lettere å styre bevegelser enn tanker og følelser.

Fokus på bevisste handlinger og enkle bevegelser hjelper hjernen å fungere optimalt, heller enn å prøve å manipulere tanker og følelser. En sannsynlig grunn til at det er slik er at på denne måten øker man harmonisk overlapping av hjernens nettverk (f.eks. hjernens mange kart over kroppen) Eksempler på dette er å fokusere innover og kjenne på kropps-posituren og å strekke på seg for å løsne på pustemuskelen, heller enn å forsøke å overbevise seg selv om å puste roligere.

6. Det er lettere å avspenne hele kroppen framfor en del av den.

Helhetlige bilder av kroppen i en meningsfull bevegelse gir en mer effektiv inngang til å også avspenne enkeltdeler av kroppen. Slik inngår de som en del av en enhet. Ofte opplever man at dersom man prøver å få deler av kroppen til å slippe, som f.eks stiv nakke, er det både vanskelig og gir sjelden varig effekt.

«Vi vet nå at hjernen stiller seg ganske uforstående til innsats fra enkelte muskler og deler av kroppen. Det blir for fragmentert. Det skapes ikke mening. Det framstår meningsløst. Hjernen etterspør oppgaven eller målet. Hva vil jeg? Hva ønsker jeg å oppnå? Så ordner hjernen selv hvordan den vil løse oppgaven med hensyn til hva enkelte deler må gjøre for best mulig å nå målet. Antagelig trengs mange repetisjoner for å bli dyktigere og mer effektiv i måloppnåelsen.» s.84

7. Balansesansen er en nøkkel til et liv i balanse.

Forfatterne er spesielt opptatt av opplevelse av balanse, og har skrevet en hel bok om emnet (Balansekoden, Universitetsforlaget 2006). Evnen til balanse forteller om hvor ryddig hjernens nettverk arbeider. Den er summen av mange informasjonskanaler samtidig – fra likevektsorganet i det indre øret, fra bevegelsessansen (proprioseptorer) og fra føle-sansen i huden, men også fra de indre bildene av kroppens posisjon og omgivelsene. Man kan se at det er en overlapping mellom de delene av hjernen som behandler kroppsrepresentasjon, og områder som er relatert til oppmerksomhet, smerte og emosjoner. Det betyr at alle disse delene kan hjelpe hverandre, men også at de kan forstyrre hverandre.

Du kan jo prøve det selv. Prøv å stå på ett bein – hvil tærne til den andre foten oppå den foten du står på. Hvordan er balansen din? Prøv så å lukke øynene. Kan det hende at stressnivået ditt og forstyrrende tanker innvirker på balansen?

Oppsummering

Forfatterne skriver i innledningen:

«Nå tar vi utgangspunkt i ny forskning om kroppens muligheter til å påvirke et samarbeid mellom de ulike nettverkene i hjernen […]. Målet er å få i gang grunnleggende læringsprosesser. Vi prøver ut og erfarer hvordan et gunstig samspill mellom bevegelser, balanse og læring åpner for et smidig nettverkssamarbeid. Når vi lykkes i å veilede pasienten til et slikt samspill, ser vi hvordan pasientens symptomer reduseres. Pasienten lærer å ta hånd om livet sitt på en overkommelig måte. Evnen til å bestemme selv utvikles. Energien kommer tilbake. Men for å lykkes, kreves det egeninnsats.»

Jeg anbefaler varmt denne boka! Den burde være pensum for alle fysioterapeuter, kroppsterapeuter – samt allment praktiserende leger. Samtidig er den ganske lettlest til å være en fagbok, så jeg anbefaler den også varmt for pasienter og alle andre med interesse for hvordan fri seg selv og andre fra smerte.

Læringsnøkkelen (Universitetsforlaget, 2010)

One Response to Sju nøkler til smertehelbredelse fra Læringsnøkkelen (Universitetsforlaget, 2010)

  1. Tone Strand Muss sier:

    Jeg vil gjerne komme i kontakt med en fysioterapeut som kan undervise i Læringsnøkkelen. Jeg har leddgikt med alvorlige problemer med føttene, og jeg er bipolar.

    Vennlig hilsen
    Tone Strand Muss

Leave a reply