Smerte er ikke input, smerte er output

Smerte er så dagligdags at det nesten er banalt å snakke om det. Likevel er den allmenne forståelsen av den manglende, selv blant leger og andre helsearbeidere. Et kort søk på google viser at flere store helseportaler (nhi.no, lommelegen.no), ikke har forstått helt grunnleggende sider av smerte. Og en kort spørsmålsrunde blant fysioterapeuter, massører, yogalærere og personlige trenere vil nok avsløre det samme. Kanskje det kan forklare hvorfor nesten en av tre nordmenn fortsatt sliter med smerte? [1]

For det første: Smerte skapes ikke i kroppen, smerte skapes av hjernen. Før trodde man at smerte fungerte ”som en bjelle-mekansime i en kirke”, som filosofen Rene Descartes beskrev det i 1640 [2]. I hans berømte bilde ser man hvordan en vevskade – et sår – trekker i fibre, som får hjernen til å reagere. Senere byttet man ut disse fibrene med nerver, men den grunnleggende ideen forble intakt: Smerten kommer fra skadet vev, og rapporteres til hjernen. Med andre ord, man så på smerte som input.

Men så viser det seg, at det er ikke smerte-sensorer man har i enden av nervene, til tross for hva utdaterte kilder hevder. En mer presis og sannferdig beksrivelse er å omtale dem som ‘fare-sensorer’ – eller på fagspråket – ‘nociseptorer’. Nevrofysiologene Patrick Wall og Steve McMahon skrev allerede i 1986 ‘the labelling of nociceptors as pain fibres was not an admirable simplification but an unfortunate trivialization’ [3] Så altså, med sitat fra det (i dette tilfellet) mer oppdaterte Wikipedia: A nociceptor is a sensory receptor that reacts to potentially damaging stimuli by sending nerve signals to the spinal cord and brain. This process, called nociception, usually causes the perception of pain.

Dagens nevrologiske funn, blant annet gjennom studier av fantomsmerter, viser at smerte skapes på bakgrunn av informasjon gitt fra nerver i kroppen, som deretter tolkes av hjernen. Og i denne tolkningsprosessen er det mye som tas hensyn til: hvor sterke signalene er fra nociseptorene, hvor i kroppen de kommer fra, hvor viktig eller potensielt farlig oppfattes signalene, hvordan har resten av systemet det følelsesmessig, i forhold til stress, omstendigheter osv. Hjernen legger to og to sammen og får output: Fire. Men iblant legger hjernen to og to sammen og får fem… Eller iblant legger hjernen to og to sammen og får tre – f.eks er det mange rapporter fra australske surfere som har sittet over surfebrettene sine og kjent det som at de har skubbet borti et skjær, for så å se ned, og oppdaget at en hai har bitt av benet deres. Smerten kommer først når de oppdager hva som har skjedd. [4]

En følge av disse funnene er at det er grunn til å tro at smerte ikke skapes av strukturelle skeivheter, som skoliose, skiveprolapser, ei heller av sprukne skiver, betennelser, overspente muskler osv.. [5] Det som er avgjørende er hvordan nervesystemet som sådan har det  –  inkludert følelser og tanker. Så vi kan like gjerne si at det som er avgjørende for smerteoppfatning er hvordan man har det.

Men dette er viktig: Sliter du med kroniske smerter er det ikke bare noe som er oppe i hodet ditt! Smerte er et virkelig fenomen, det er ikke bare et psykologisk fenomen, og det kan være forferdelig deprimerende og paralyserende, til en så stor grad at omverdenen kan ha vanskelig for å forstå det. Og dette er enda mer viktig: Det finnes håp, og første trinn er å forstå hvordan smerte fungerer.

Nervesystemet fungerer alltid som en enhet, og det kan oppstå problemer flere steder, som bidrar til å skape en smerteopplevelse. Dette skal vi utforske nærmere i neste bloggpost.

Har du spørsmål eller kommentarer? Skriv det gjerne inn under.

Referanser

[1] Folkehelserapporten 2010

[2] René Descartes (1640) La description du corps humain : «For example, if the fire A is close to the foot B, the small particles of fire, which as you know move very swiftly, are able to move as well the part of the skin which they touch on the foot. In this way, by pulling at the little thread cc, which you see attached there, they at the same instant open e, which is the entry for the pore d, which is where this small thread terminates; just as, by pulling one end of a cord, you ring a bell which hangs at the other end…. Now when the entry of the pore, or the little tube, de, has thus been opened, the animal spirits flow into it from the cavity F, and through it they are carried partly into the muscles which serve to pull the foot back from the fire, partly into those which serve to turn the eyes and the head to look at it, and partly into those which serve to move the hands forward and to turn the whole body for its defense»

[3] Wall, P., & McMahon, S. (1986). The relationship of perceived pain to afferent nerve impulses Trends in Neurosciences, 9, 254-255 DOI: 10.1016/0166-2236(86)90070-6

[4] Butler, D., & Moseley, L. (2003) Explain Pain

[5] Butler, D., & Moseley, L. (2003) Explain Pain

2 Responses to Smerte er ikke input, smerte er output

  1. Ketil Berg sier:

    Smerte er ikke er forårsaket av smertesensorer? Det er jo ganske frigjørende å vite. Kanskje det kan forklare at hypnose kan virke mot smerte og kan brukes i stedet for narkose. Kanskje også hvorfor det er/var mulig for helgener å la seg henrette på de grusomste vis uten å føle/vise tegn til smerte.

  2. admin sier:

    Absolutt! – på alle tre punkter. Et annet kjent eksempel er hvordan soldater ved fronten under andre verdenskrig rapporterte om mindre smerter, og mindre behov for smertestillende, enn sivile med samme type skade – de var sjeleglade for å være i trygghet. Smerte påvirkes av sammenheng – akkurat som hypnose gjør det.

Leave a reply